Wöhleritt, Na2Ca4ZrNb(Si2O7)2O3F, ble første gang funnet og beskrevet fra en øy ikke lang fra Skudesundskjær i Langesundsfjorden. Scheerer beskrev mineralet i 1843 og gav det navnet wöhleritt etter den tyske kjemikeren Friedrich Wöhler.
Wöhleritt er honninggul av farge og opptrer sammen med lepidomelan, ægirin og andre typiske mineraler fra nefelinsyenittpegmatitten.
Størrelse ca 4x5 cm, ingen steiner like.